Under arbeid: Ny grunnbok i kvalitative metoder

Snart kommer det en ny innføringsbok i kvalitative metoder for bachelorstudenter. Manus er fortsatt under arbeid, men vi kan love en velskrevet og bredt anlagt bok som både er praktisk og grunnleggende. Her får du en detaljert oversikt over hva boken vil inneholde og hvordan den er lagt opp.

presse_mlskilbrei.jpg

Av: Markedsavdelingen

Forfatter May-Len Skilbrei er professor ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, UiO, forsker I ved OsloMet og medlem i Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH). Hun har lang erfaring med å undervise i kvalitative metoder, og forsker på temaer som migrasjon, seksuell vold og betydningen av kjønn.

Kvalitative metoder: planlegging, gjennomføring og etisk refleksjon er en bredt anlagt innføringsbok i kvalitative metoder for bachelorstudenter. For mange studenter vil den første egne erfaringen med å samle inn og bruke et empirisk materiale være i forbindelse med fordypningsoppgaven, andre prøver seg ikke på et eget empirisk arbeid før masteroppgaven. Denne boka er primært skrevet for bachelorstudenter, men masterstudenter kan også lese boka og slå opp i den når de skal gjennomføre prosjektet sitt.

Fokuset i boka er på praktiske spørsmål og rettet inn mot behovene studenter på bachelornivå har. Hvert kapittel:
a) gir en klar beskrivelse av innholdet i og målsettingen med kapittelet,
b) integrerer presentasjonen av de vanligste formene for kvalitative metodikker og diskuterer deres anvendelsesområde
c) presenterer illustrerende caser fra forskning som kan tjene som utgangspunkt for egen refleksjon og diskusjoner i seminargrupper eller kollokvier
d) viser fram og diskuterer relevante forskningsetiske problemstillinger
e) gir en avsluttende oppsummering som trekker opp noen mer kompliserte problemstillinger som studenter kan reflektere over, samt gir forslag til videre lesning 

  Kvalitative metoder  vil foreligge i høst.  Bestill vurderingseksemplar her.

Kvalitative metoder vil foreligge i høst.
Bestill vurderingseksemplar her.

Boka er også skrevet for å gjøre leserne bedre i stand til å identifisere og vurdere kunnskapsgrunnlaget i fagbøker og fagartikler de leser. Målet er å lære studenter til å se etter og reflektere kritisk over forskeres framgangsmåter, noe som er inngangen til å vurdere forskningens kvalitet, og derfor også dens troverdighet.

Kvalitative metoder vil foreligge i høst. Bestill vurderingseksemplar her.

Ønsker du å få tilsendt elektronisk manus til vurdering, så snart dette foreligger? Ta kontakt med markedskonsulent Glenn Mangerøy: glenn.mangeroy@fagbokforlaget.no

 

DETALJERT INNHOLDSLISTE

Kapittel 1 Innledning

Innledningskapittelet gir en overordnet framstilling av hva det innebærer å gjennomføre forskning ved hjelp av kvalitative tilnærminger, og hvordan kvalitativ kunnskap bereder grunnen for utforming av kvantitative studier og motsatt. Kapittelet presenteree også den videre gangen i boka og forklarer hvorfor den er lagt opp slik den er, spesielt måten den framstiller ulike metodikker side om side i stedet for å presentere dem hver for seg, og hvordan forskningsetiske spørsmål er integrert i teksten i stedet for å bli diskutert i et eget kapittel. Det er mange fellestrekk mellom ulike kvalitative tilnærminger, derfor er det nyttig å lese om deres respektive praktiske strategier og dilemmaer samlet.

Kapittel 2 Hva er «data»?

Kapittel 2 handler om hva som menes med «data» eller «et materiale». Kapittelet viser at nesten alt kan regnes som data; det er en del av den vitenskapelige virksomheten å identifisere egnede kunnskapskilder og gjøre dem til data. Hva setter begrensninger for hva slags materiale forskere bruker til å skape kunnskap om samfunnet, og hvordan kommer forskningsetiske spørsmål inn her? Kapittelet presenterer også ulike posisjoner i synet på forholdet mellom teori og empiri og hva vi som forskere eller studenter kan si noe om: Hva slags status kan vi gi observasjonsdata, hvordan kan vi forstå hva som uttrykkes i dokumenter, og hva kan man få kunnskap om ved hjelp av samtaler, altså intervjuer? Et viktig formål med kapittelet er at studentene skal få en forståelse av at kunnskapsteoretisk posisjon har konsekvenser for hvordan man legger opp et forskningsprosjekt. Forskerens forhold til temaet som studeres, er viktig her. Man kan ikke lage et meningsfullt skille mellom forskeren og forskningsprosessen, men betyr det at man ikke kan snakke om «nøytralitet» eller «objektivitet» i kvalitativ forskning?

Kapittel 3 Kvalitative forskningsmetoder og forskningsdesign

Her får studenten mer utførlige beskrivelser av ulike framgangsmåter. Målet er å lære studentene å lage et gjennomtenkt og robust opplegg for en kvalitativ studie. I kapitlet beskrives feltarbeid, intervjuer og dokumentanalyser som kvalitative metodikker, og studentene vil få kunnskap om de viktigste variantene som finnes innenfor disse hovedkategoriene. I beskrivelsen av feltarbeid som metode er vurdering av grad av involvering og kobling av flere kunnskapskilder om samme felt viktig. Hva slags type studier er det som regnes som intervjustudier? Hva er forholdet mellom individuelle intervjuer og gruppeintervjuer? I flere disipliner har det de siste årene igjen blitt fokusert på forholdet mellom forsker og utforsket og på å legge til rette for mer inkluderende forskningsprosesser, både som et forskningsetisk prinsipp og som en del av kvalitetssikringen av forskning. Mange studenter gjennomfører i dag dokument- og litteraturstudier, spesielt i fordypningsoppgavene sine, og kapittelet er derfor spesielt nøye med å beskrive hva dette innebærer og hva slags praktiske, kunnskapsteoretiske og forskningsetiske spørsmål som oppstår i slike studier. Kapittelet presenterer også temaer som er felles på tvers av ulike framgangsmåter, slik som hva som menes med sammenligning og «casestudier», hva det innebærer å forske på mennesker på internett, hvordan man bruker den fleksibiliteten en kvalitativ tilnærming legger til rette for, hva som menes med metodetriangulering, og hvordan vi vurderer kvalitet i kvalitative forskningsprosjekter.

Kapittel 4 Å planlegge et forskningsprosjekt

Formålet med dette kapittelet er å beskrive de faglige og praktiske sidene man må tenke på når man planlegger et forskningsprosjekt hvor man skal anvende kvalitative tilnærminger. Kapittelet trekker på stoff fra kapittel 2 og 3 om hva data og forskningsdesign er, men her er stoffet mer praktisk orientert enn i de to foregående kapitlene. Veien fram til tema for en studie kan gå via eget engasjement eller interesser. Studenter og forskere kan også starte med å gjennomføre en litteraturstudie som viser hva det trengs kunnskap om. Kapittelet tar spesielt for seg litteraturstudien som en måte å planlegge et forskningsprosjekt, og gir tips til hvordan studenter på en strukturert måte kan lete etter «forskningshuller» og andres erfaringer med å anvende ulike framgangsmåter på et felt. På bakgrunn av dette utformer man en problemstilling, men hvordan går man egentlig fra en generell interesse for et tema til å formulere et forskningsspørsmål eller en problemstilling som kan besvares? Kapittelet beskriver gode strategier for å lage problemstillinger og for å vurdere om de er forskbare. Valg av tema og utforming av en eller flere problemstillinger er første skritt i en forskningsprosess. Det er vanligvis nyttig å utforme en prosjektbeskrivelse i planleggingsfasen, ikke minst for tydelig å avgrense hva man skal og hva man ikke skal se på, og kapittelet gir tips om innholdet i og arbeidet med prosjektbeskrivelser som et planleggingsdokument. Refleksjon over hvorfor man velger de temaene og problemstillingene man gjør, er en del av forberedelsesarbeidet. Når tema, problemstilling og empirisk nedslagsfelt er valgt, må man sette noen utvalgskriterier som gjør studien gjennomførbar. Hvor skal man gjøre feltarbeid, og hvor lenge? Hvem skal man intervjue, og hvor mange? Hvilke dokumenter gir en den kunnskapen man søker?

En del av de praktiske spørsmålene som tas opp i dette kapittelet, følges opp i kapittel 5 som handler om selve gjennomføringen av et forskningsprosjekt. Kapittel 4 handler først og fremst om hva man må tenke på og gjøre på forhånd i ulike typer studier.

Kapittel 5 Å gjennomføre et forskningsprosjekt

Dette kapittelet fungerer som en forberedelse for studenter som skal gjennomføre en eller annen for form kvalitativt orientert datainnsamling, og som et oppslagsverk underveis i arbeidet når studenten står overfor konkrete utfordringer. Hvordan sikrer man tilgang til steder og organisasjoner? Hvordan rekrutterer man informanter til intervjuer? Hvordan går man fra plan til gjennomføring av dokumentanalyser? Det er vanlig å utforme en intervjuguide når man skal gjennomføre en intervjustudie, men kan man på samme vis jobbe ut fra en observasjonsguide når man gjør feltarbeid? Studentene vil få råd om hvordan de kan skape gode feltarbeids- og intervjusituasjoner. De skal bli bevisst måten deres faglighet, men også deres egne erfaringer og personlighet, er arbeidsredskaper på i forskningsprosessen. Hvordan sørge for å få med seg det meste av det som skjer når man observerer situasjoner under et feltarbeid, og hvordan legge opp til og gjennomføre et intervju som er ålreit for den som lar seg intervjue? Det kan være nyttig å bruke virkemidler for å sørge for at feltarbeidet og intervjuer gir den kunnskapen man søker, og studenten vil lære mer fra andres erfaringer med dette. Kapittelet vektlegger hvordan valg man gjør i gjennomføringen, bør forankres i faglige vurderinger om hva som sikrer god og troverdig kunnskap, men gir også råd om hvordan faglige behov kan kombineres med praktiske hensyn, og beskriver de forskningsetiske forpliktelsene og personvernhensynene som gjelder i ulike sammenhenger.

Kapittel 6 Veien fra datainnsamling til analyse

Det som skjer i et intervju, under observasjon eller i møte med en tekst, er ikke data før materialet er avgrenset, hentet eller nedskrevet. Dette kapittelet handler om veien fra datainnsamling til tekst, med temaer som transkribering, håndtering av sensitive data og skrivevaner. Når man har skapt et samlet datamateriale, gjenstår arbeidet med å tolke hva materialet viser, og analysere det ved å sette det inn i en større kontekst. I kapittelet beskrives dette arbeidet med vekt på å gi studentene en grunnleggende forståelse av hva analyse er. Hva som går inn i selve analysearbeidet, er ofte ikke tydelig beskrevet i metodelitteratur og metodekapitler i forskningsbidrag som studentene leser, og universitets- og høgskolelærere opplever ofte at studentene sliter med å forstå hva som menes med analyse. Kapittelet gir derfor en spesielt detaljert beskrivelse av dette, med mange praktiske eksempler.

Kapittel 7 Veien fra analyse til ferdig tekst

Når man skal presentere et materiale og en analyse man har gjort, er det flere hensyn å ta. Man skal gjøre et utvalg av sitater som gir en riktig presentasjon av materialet, man skal koble egne funn til tidligere forskning på samme og tilgrensende felt, samt til teori, og man skal sammenstille poenger og klargjøre bidraget sitt. Dette kapittelet skal forberede studentene på eget skrivearbeid, men også gjøre dem bedre rustet til å lese forskning kritisk. Hvilke grep har forskeren tatt for å vise fram funnene sine og overbevise om at hennes tolkning er riktig? Det er spesielt viktig å gjøre studentene bevisste på skillet mellom presentasjon av funn og diskusjon og analyse av disse, både i egen tekst og andres. Kapittelet er også praktisk orientert og skal hjelpe studentene med å utvikle gode skrivevaner og en egen forfatterstemme, samt å forstå betydningen av god siterings- og refereringsskikk og hva anonymisering av informanter i den løpende teksten innebærer. Kapittelet reflekterer spesielt behovene studenter har når de skriver sin egen fordypningsoppgave, og kapittelet vil presentere nyttige tips for dette arbeidet.

Kapittel 8 Veien fra akademisk tekst til praksisfelt og offentlig debatt

Det å kunne formidle faglig stoff i ulike sammenhenger og i ulike former er en viktig kompetanse. I løpet av en universitets- eller høgskoleutdanning blir man bedre til å framstille fagstoff. Dette kapittelet handler spesielt om hvordan man best «oversetter» forskningsbasert kunnskap til muntlige og skriftlige presentasjoner av ulike slag. Å kunne presentere arbeidet sitt muntlig er en viktig kvalifikasjon og en som arbeidsgivere forventer. Ferdigheter i å sammenstille, forenkle og formidle kunnskap skriftlig er viktig for mange i senere arbeidserfaringer. Mange studenter skal i fremtiden jobbe i forvaltning og organisasjonsliv hvor slike oppgaver inngår. Studentarbeid og forskning kan bidra til å forbedre politikk og praksis. Målsettingen er skape refleksjon omkring samfunnsrrollen studenter og forskere har som kunnskapsprodusenter. En del av dette er også kunnskap om dilemmaene som kan oppstå når man må forenkle og «overlate» arbeidet sitt til personer med egne agendaer, spesielt politikere og journalister.

Kapittel 9 Avslutning

Formålet med dette avslutningskapittelet er å oppsummere hovedprinsippene og hensynene som er presentert gjennom boka, og derigjennom både avdramatisere det å gjennomføre en egen empirisk studie og forklare behovet for å være seg sitt ansvar bevisst i forskningsprosessen. Kapittelet gir studentene en oppsummering, men samtidig vil noen mer kompliserte problemstillinger bli introdusert, som legger til rette for at studentene videreutvikler sin tenkning om kvalitativ forskning, forholdet mellom empiri og teori og forskningsetikk. Kapittelet legger slik vekt på å inspirere til videre studier og fordypning.