Er kreativitet i utdanningen viktig?

_14A4501.jpg

Av: Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule-Hatt

Vi mener det er sammenheng mellom elevenes opplevelse av hvor spennende og kreativ undervisningen er, og deres lærelyst og læringsutbytte. I boka Kreativitet i skolen argumenterer vi for at kreativitet og kreative innfallsvinkler er noe alle lærere bruker fra tid til annen, men at undervisningen kan bli bedre dersom kreativiteten får prege de faglige samtalene og måten lærerne tenker om undervisning og læring på.

Er det mulig å definere kreativitet?

...elevene skal få erfare ulike skapende prosesser der de får mulighet til å komme fram til egne og originale løsninger.

Ofte defineres kreativitet som det å finne opp noe nytt eller at det skjer noe nytt med noe vi allerede kjenner fra før. Kreativitet betyr altså å være oppfinnsom, og det å være kreativ er avgjørende for å løse problemer. Vi mener derimot at lærere og elever ikke må finne opp noe nytt når de arbeider kreativt, men at elevene skal få erfare ulike skapende prosesser der de får mulighet til å komme fram til egne og originale løsninger.

Er kreativitet noe vi er født med, eller kan det læres?

Vår påstand er at alle lærere har kreative evner, slik alle elever har det, bare de får anledning til å vise det i trygge og tilrettelagte omgivelser. Alle kan tilegne seg kunnskap om kreativitet, og dette kan gjøre undervisningen mer virkelighetsnær, mer tydelig, mer spennende og mer forståelig. Mange lærere ønsker at elevene skal ha en indre drivkraft eller en indre motivasjon for å lære. Med økt oppmerksomhet rundt kreativitet i undervisningen mener vi at motivasjonen for å lære også kan øke.

Hvorfor er det viktig med kreativitet i skolen?

I 2016 skrev Klassekampen at lærere og elever i Osloskolen måtte forholde seg til 2770 veiledende mål. Selv om vektleggingen av vurdering, kompetansemål og måloppnåelse er viktig, kan dette gi utilsiktede konsekvenser, som monoton og ensformig undervisning. Så mange som 65 prosent av elevene på ungdomstrinnet synes undervisningen er kjedelig (Bakken, 2015).

Dagens elever vil møte et samfunn som både er komplekst og i rask endring.

Fordi opplæringen i skolen skal forberede elevene på et fremtidig samfunns- og arbeidsliv der vi ikke vet hvilke kunnskaper og ferdigheter som kreves, er det behov for innovasjon og nyskapning. I læreplanen for Kunnskapsløftet og stortingsmeldingen Fag – fordyping – forståelse. Fornyelse av Kunnskapsløftet er det lagt vekt på at elevene skal tilbys en undervisning der de opplever å bli interessert, engasjert og nysgjerrig. Elevene skal lære å finne fleksible og kreative løsninger på ulike problemer, og de skal lære å lære. Dagens elever vil møte et samfunn som både er komplekst og i rask endring. Kravet om livslang læring, altså det å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom hele livet, blir derfor en viktig kompetanse å lære elevene.

Skal kreativitet benyttes i alle fag?

I den nye generelle delen til læreplanen underbygges viktigheten av å utvikle elevenes kreative og skapende evner. Lærerne skal altså legge til rette for kreative læringsmiljø der oppfinnsomhet og skaperkraft står sentralt. Tilbudet om kreative aktiviteter, oppgaver og metoder skal ikke bare være en del av de praktisk-estetisk fagene. Elevene skal utvikle kompetanse i å utforske, og målet er å skape fagovergripende kompetanse. Det betyr at kreativitet skal innlemmes i alle fag.

Råd for å arbeide mer kreativt

Med boka Kreativitet i skolen ønsker vi å gi lærerne tips om hvordan de kan arbeide mer kreativt i undervisningen. Vi bruker termene kreativitet som innfallsvinkel og kreativitet som metode.

Kreative innfallsvinkler benyttes når...det som skal læres, blir satt inn i en sammenheng elevene forstår.

Kreativitet som innfallsvinkel benyttes når lærere ønsker å få en god start på et bestemt tema eller å piffe opp undervisningen. Kreative innfallsvinkler benyttes når målet er å gi elevene en læringsopplevelse, forenkle lærestoffet, utsette elevene for overraskelser og øke relevansen til lærestoffet – altså at det som skal læres, blir satt inn i en sammenheng elevene forstår.

Kreativitet som metode benyttes når ønsket er å lære elevene en spesifikk metode for å jobbe kreativt. For å få til det må elevene få tilstrekkelig med tid til å arbeide kreativt og til å «leke» med ideer. Bruken av kreative metoder medfører derfor større endringer i selve undervisningen enn det bruken av kreative innfallsvinkler gjør.

Et eksempel på en kreativ innfallsvinkel  

Noen lærerstudenter ved Høyskolen i Oslo og Akershus hadde praksis på en ungdomsskole i byen. De skulle gjennomføre en engelsktime der temaet for timen var slaveriet i USA. Før timen hadde studentene tatt med en stor, brun pappeske. På toppen av esken hadde de skrevet «This side up». I friminuttet før timen tok de esken med til klasserommet og plasserte den ved tavlen. Mens studentene gjorde i stand til engelsktimen, kom noen av elevene inn i klasserommet. De oppdaget esken med en gang og spurte hva det var. Studentene svarte at det skulle de få vite i løpet av den påfølgende engelsktimen. «Kult», sa en av elevene. «Jeg gleder meg skikkelig til denne timen», sa en annen. En tredje elev ropte ut til de andre elevene i klassen som stod i gangen: «Dette kommer til å bli en kul time. Dere burde glede dere!»

 “The resurrection of Henry Box Brown at Philadelphia.” Litografi fra 1850 av A. Donnelly. 

“The resurrection of Henry Box Brown at Philadelphia.” Litografi fra 1850 av A. Donnelly. 

Da alle elevene hadde kommet inn til timen, lurte mange på hva som var meningen med esken. Esken ble ikke nevnt av studentene, og elevene fikk i oppgave å diskutere hva de ville tatt med seg hvis de skulle på en reise som tok 24 timer, der de ikke kunne gå av framkomstmiddelet. De fleste ville ta med seg mobil, nettbrett, mat og drikke. Deretter lurte studentene på om elevene trodde de kunne få plass i esken. Alle trodde det, og de fleste ville forsøke. Én og én tok de plass i esken. Så fikk de spørsmålet: Tror dere dere kunne sittet i esken i 24 timer? Nei, det trodde ikke elevene de ville klare, og hva skulle de gjort hvis de måtte på do? En av studentene sa da: «Det er en mann som har gjort dette. Han reiste i en eske fra sørstatene til nordstatene for å slippe unna slaveri. Dette var i 1849. Han het Henry Brown, men fikk kallenavnet Henry ’Box’ Brown. Har dere lyst til å lese den historien, eller?»

Ved å ta utgangspunkt i en så enkel ting som en pappeske i klasserommet skapte disse studentene en forventning hos elevene – en forventning om at i denne timen kom det til å skje noe nytt, noe uventet og noe spennende.

Kreativitet er noe det sjelden jobbes systematisk med. Det er heller ikke sikkert at lærerutdanningen har lagt nok vekt på dette. Hensikten med boka Kreativitet i skolen er derfor å vise eksempler på hvordan kreative metoder og kreative innfallsvinkler kan skape gode læringsopplevelser i skolen. Vi beskriver en kreativ metode steg for steg, og vi gir tips og eksempler på ulike kreative innfallsvinkler. Målet er å hjelpe lærere og lærerstudenter til å bli mer kreative i undervisningen.