Gymtimen - å bare løpe etter en ball?

bugg stor.png

Kan kroppsøvingsfaget bidra til mer enn å holde elevene fysisk aktive? Er kroppsøving et rent idretts- og prestasjonsfag, eller kan læreren forholde seg til det som et lærings- og danningsfag som kan gi elevene kompetanse de kan bruke på andre arenaer? Bare halvparten av de som underviser i faget, har formell kompetanse, men det skolen trenger, er utdannede kroppsøvingslærere som ser alle kvalitetene og danningsperspektivet faget har – elevene har ikke kropp, de er kropp. En slik tilnærming åpner opp for nye perspektiv om betydningen av og innholdet i faget.

 Forfatter Ove Olsen Sæle

Forfatter Ove Olsen Sæle

Når det gjelder min elev, eller snarere naturens, blir han tidlig øvet i å klare seg selv mest mulig. Derfor venner han seg ikke til hele tiden å be om andres hjelp, og enda mindre å legge ut for dem om alt han kan. Til gjengjeld forutser han, danner seg meninger og trekker slutninger om alt som angår ham umiddelbart. Han snakker ikke, han handler. Han vet ikke en ting om hvordan alt foregår ute i verden, men han vet utmerket godt hvordan han handler riktig for seg selv. Da han hele tiden er i bevegelse, må han gjøre en mengde observasjoner og erkjenne en mengde virkninger. Han får tidlig stor erfaring og tar sin lære av naturen, ikke av menneskene. Da han ingen steder ser noen ha til hensikt å lære ham opp, lærer han desto bedre av seg selv. Slik blir legemet og sjelen øvet samtidig. Da han alltid handler ifølge sin tanke og ingen annens, forbinder han kontinuerlig to prosesser. Jo mer han øver seg i styrke og robusthet, desto mer fornuft og skarpsinn vinner han. På denne måten vil man en dag oppnå det man tror er motstridende, men som nesten alle store menn har forenet: legemets og sjelens styrke, den vise manns forstand og atletens kraft.

Dette er et sitat hentet fra den sveitsiske filosofen Jean-Jacques Rousseaus danningsverk Emile – eller om oppdragelse (2010, s. 128). I denne boken tar han et knusende oppgjør med det franske skolevesenet i samtiden. Da boka kom ut i 1762, ble det stor oppstandelse. Verket ble beskrevet som skamløst og ødeleggende og ble bannlyst og brent på bålet. I sin skildring av hovedpersonen, Emile, en fiktiv romanfigur, viser Rousseau med sin skarpe og humoristiske penn, at barna først og fremst trenger frihet og rom til å dannes på en helhetlig måte, ikke minst gjennom sitt kroppslige og sanselige virke i verden. Å bli dannet handler ikke om å lese unyttige bøker, men å bli en selvstendig aktør i eget liv og i møte med samfunnslivet.

Sitatet og Rousseaus romantiske danningsprosjekt er en passende inngang til temaet for dette blogginnlegget, som gjelder kroppsøvingsfaget og de utfordringene faget står overfor i vår tid. Dette er en tematikk som blir nærmere drøftet i min bok Danningsperspektiver i kroppsøving (2017).

Et tema som diskuteres mye, er hvorvidt skolen er blitt et testregime, en skole der målet er å skåre godt på PISA-undersøkelser og andre tester.

Et tema som diskuteres mye, er hvorvidt skolen er blitt et testregime, en skole der målet er å skåre godt på PISA-undersøkelser og andre tester. En slik skole kan gjerne minne om den skolen Rousseau ønsket å ta et oppgjør med – en teoritung og stillesittende skole. Er vårt utdanningssystem først og fremst en «tegnsettingsarena» der det er bokstav- og tallkoder som skal knekkes? Språk og tall er selvsagt avgjørende for elevens danning, men like viktig vil det være å lære elevene til å knekke de motoriske, etiske og sosiale kodene. Det gjelder også for kroppsøvingsfaget, hvor læreren skal forholde seg til faget som noe mer enn et idretts- og prestasjonsfag; det er først og fremst et lærings- og danningsfag. 

I dag er det bare halvparten av de som underviser i faget, som har formell kompetanse. Vi bør derfor utdanne flere kompetente kroppsøvingslærere. Og vi som arbeider med å utdanne dem på høgskoler og universiteter, må lære dem at elevene ikke er inndelt i tanke og kropp, men er integrerte og helhetlige mennesker. Elevene har ikke kropp, men er kropp. Fortsatt er det mange som driver med coopertest og andre fysiske tester i faget. Vi må lære studentene å forholde seg til elevene som levende kropper og ikke bare som kroppsobjekter. Studier viser at mange praktiserer faget som et idrettsfag, sannsynligvis fordi de selv har idrettsbakgrunn. Vi må lære kroppsøvingslærere å se den enkelte elev og fremme lavterskelaktiviteter som alle kan delta i.

Fair play er derfor noe hele skolen burde vært opptatt av.

Videre må vi lære studentene til å fremme fair play i faget. Dette er en omfattende idé som har mye for seg både i faget og ellers i skolen. Vi skal lære elevene til å spille hverandre gode, egenskaper som også gjelder på andre samfunnsområder, fordi det dypest sett handler om sosiale egenskaper og evne til humanitet. Fair play er derfor noe hele skolen burde vært opptatt av. I dag finnes det et fair play-antimobbeprogram som NFF har utviklet, nettopp til bruk i skolen. 

Vi trenger utdannede kroppsøvingslærere som ser alle de danningskvalitetene som faget har potensial til å utvikle hos elevene. Det handler ikke bare om «å løpe etter en ball». Når elevene driver med idrettslig spill, er det mye mer som «står på spill» enn å bare utvikle tekniske og taktiske ferdigheter. Når man spiller sammen, dannes man på en total måte hvor både motoriske, fysiske, sosiale, moralske, språklige, estetiske og strategiske egenskaper oppøves.

Det er mange som hevder at deltagelse i fysisk aktivitet eller idrettsspill gir mulighet for utvikling av dømmekraft, mot, autonomi, disiplin m.m., altså indre kvaliteter. I den nye generelle læreplanen Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen står det at skolen skal legge til rette for læring innenfor tverrfaglige tema som folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling, temaer som absolutt angår kroppsøvingsfaget. Ser vi for eksempel på fair play-tematikken, kan den med enkelhet plasseres inn under demokrati og medbestemmelse, hvor det presiseres at: «Den [opplæringen] skal gi elevene forståelse for demokratiets spilleregler og betydningen av å holde disse i hevd. Å delta i samfunnet innebærer å respektere og slutte opp om grunnleggende demokratiske verdier som gjensidig respekt, toleranse [...] Skolen skal være et sted der barn og unge opplever demokrati i praksis.»

Kroppsøving handler om så mye mer enn bare å løpe etter en ball. Kanskje er det slik at for at man til fulle skal forstå hvilke danningskvaliteter deltagelse i kroppsøvingsfaget innehar, må man selv ha vært der, kjent det på kroppen – lidenskapen, engasjementet og vennskapet som utspiller seg i selve spilløyeblikket.