Inkluderende arkitektur

 Foto: Camilla Ryhl

Foto: Camilla Ryhl

Skrevet av: Camilla Ryhl, Aalborg Universitet i København og Karin Høyland, SINTEF/NTNU Trondheim.

 Universell utforming er de siste ti årene blitt til et hverdagsbegrep for de fleste arkitekter og designere i Norge. Begrepet er implementert politisk, juridisk og byggfaglig igjennom sentrale dokumenter og skrifter. Universell utforming er ikke lenger til å komme utenom.

 Foto: Karin Høyland og Silje S. Solberg

Foto: Karin Høyland og Silje S. Solberg

På tross av den tydelige interessen for begrepet er det stadig bruk for å utvikle og diskutere universell utforming i et arkitektonisk perspektiv. Hvordan kan vi bli bedre til å utvikle de gode løsningene, som inkluderer «alle»? Og hvordan håndterer vi et begrep som «alle»? Hvordan kan vi nyansere, forstå ulike brukerbehov og perspektiver for så å oversette denne forståelsen til konkrete løsninger slik at den arkitektoniske kvaliteten faktisk økes?

Hvordan kan vi bli bedre til å utvikle de gode løsningene, som inkluderer «alle»? Og hvordan håndterer vi et begrep som «alle»?

Ved å se nærmere på bruken av begrepet universell utforming ser en at det har fått noe forskjellig meningsinnhold i ulike fagtradisjoner, men at det i alle disipliner omfatter en tilnærming til designprosessen der brukerne er i sentrum. Universell utforming tar utgangspunkt i en grunnverdi om arkitektur som ikke kategoriserer brukere som enten å være med eller uten funksjonsnedsettelse.

 Foto: Tegnestuen SLA

Foto: Tegnestuen SLA

I begrepet ligger det også en klar målsetting om å finne løsninger med høye bruks- og opplevelseskvaliteter, som kan brukes på likeverdige måter, uavhengig av menneskers ulikheter. Det å sette seg inn i ulike menneskers opplevelser og bruk av bygninger er en strategi som vi mener gir løsninger med høyere kvalitet. En viktig forutsetning er imidlertid å akseptere og forstå at mennesker kan bruke og oppleve bygninger og omgivelser forskjellig.

Det å sette seg inn i ulike menneskers opplevelser og bruk av bygninger er en strategi som vi mener gir løsninger med høyere kvalitet. En viktig forutsetning er imidlertid å akseptere og forstå at mennesker kan bruke og oppleve bygninger og omgivelser forskjellig.

Innsikt i og kunnskap om disse forholdene kan legges til grunn som et rammeverk for kreativ tenkning og utvikling av nye og bedre fysiske omgivelser. Denne diversiteten skal vi som arkitekter og planleggere inkludere i våre løsninger. Dette krever at vi åpner opp for nye fortolkninger og forståelser av både arkitekturens muligheter og ansvar.

 Foto: Camilla Ryhl

Foto: Camilla Ryhl

I boken Inkluderende arkitektur setter vi søkelyset på universell utforming som arkitektonisk begrep og metodisk tilnærming og omtaler det som inkluderende arkitektur, et begrep som rommer flere brukere enn funksjonshemmede og samtidig har både en sosial, arkitektonisk, verdimessig og holistisk tilnærming til arkitekturen. Vi betrakter inkluderende arkitektur som et overordnet begrep, som kan åpne diskusjonen for de aspekter vi mener bør sikres, og være en naturlig del av en faglig diskusjon, også i forhold til universell utforming. Vi tror også det er nødvendig, fordi universell utforming, spesielt innenfor byggefagene, har utviklet seg mot å være noe som i daglig praksis primært løses gjennom anvisninger, tekniske spesifikasjoner og regelverk.

 Foto: Rasmus Hjortshøj

Foto: Rasmus Hjortshøj

Boken består av tre deler, som også kan leses hver for seg. Første del omhandler teori og kunnskap relatert til henholdsvis universell utforming som begrep, sanselige aspekter og brukskvalitet ved arkitekturen. Det legges også vekt på hvordan inkluderende design kan betraktes både som en arkitektonisk kvalitet og som en metode for å arbeide mer brukersentrert i designprosessen. Andre del er en verktøykasse, der vi ser nærmere på metoder som kan benyttes ved brukerinvolvering og hvordan man kan skaffe seg innsikt om ulike «brukerforståelser». Tredje del er en eksempelsamling, som viser bygg som på ulike måter har forsøkt å vektlegge sanselige opplevelseskvaliteter og/eller brukskvalitet sett i lys av ulike bruksperspektiv. Vi beskriver både intensjoner og måten arkitektene har forsøkt å oversette denne til konkrete løsninger på.

Vi håper at boken Inkluderende arkitektur kan være til inspirasjon for alle arkitekter, planleggere og byggherrer som ønsker å utvikle gode og hensiktsmessige fysiske omgivelser for de menneskene som skal bruke og oppleve dem.


 Les mer om universell utforming i boken Inkluderende arkitektur av Camilla Ryhl og Karin Høyland.

Camilla Ryhl er utdannet arkitekt MAA og arbeider som seniorforsker ved Statens Byggeforskningsinstitut ved Aalborg Universitet i København.

Karin Høyland er utdannet sivilarkitekt MNAL og jobber som seniorforsker ved SINTEF Byggforsk og som førsteamanuensis ved Fakultet for arkitektur og design, NTNU.